Barriere nummer én er kjennskap: folk vet ikke at de kan delta hos dere, og de vet ikke hvilke muligheter eller aktiviteter dere tilbyr. I rapporten «Økt deltakelse i frivillige organisasjoner», rapporterer 1 av 3 lokale lag og organisasjoner at folk ikke vet at de kan delta hos dem. Du kan lese rapporten i sin helhet her: «Økt deltakelse i frivillige organisasjoner»

Den viktigste grunnen til at folk melder seg som frivillig, er at noen spør dem. Rekruttering er en viktig måte å spørre på - og Frivillig.no og Ungfritid.no er en fin måte å spørre alle. Begge nettsidene blir besøkt av flere tusen hver måned, og på Frivillig.no har 40 % av de besøkende aldri vært frivillige før. Plattformene er med andre ord en god arena for å vise hva dere holder på med og hva dere trenger folk til. Flere kommuner lenker også til Frivillig.no og Ungfritid.no på sine hjemmesider. I tillegg til å være synlig på nett, finnes andre viktige kanaler for rekruttering: stå på stand, ringe rundt, være synlig i lokalmiljøet, bruke sosiale medier.

Når dere jobber med å nå nye, kan det være lurt å spørre seg: «hvem ønsker vi å nå og gjennom hvilke kanaler?» Er kanalene dere bruker tilpasset den gruppen dere vil nå? Ønsker dere for eksempel flere eldre frivillige – som ikke nødvendigvis bruker internett? Da kan en kanal være å henge opp plakater på nærbutikken. Ser dere etter flere barn og unge til å delta på fritidsaktiviteter? En rekrutteringskanal kan da for eksempel være Instagram.  

Et av de første spørsmålene mange stiller seg når de vurderer å bruke engasjementet sitt i et lokallag, en forening eller organisasjon, er: «Har jeg tid?» Ifølge Frivillighetsbarometeret, er en av de viktigste ytre forutsetningene for at folk skal engasjere seg i en organisasjon at den frivillige selv har kontroll på bruk av tid og energi.

Det er derfor viktig å avklare hvor mye tid dere ønsker at personen skal bruke hos dere. Ønsker dere frivillige som kan bidra fire timer i uka? Én time annenhver uke? Hvilke forventninger dere har til tidsbruk er helt sentralt å formidle. Noen lag, foreninger og organisasjoner legger også opp til å tilpasse tidsbruk etter kapasitet. Hvis man for eksempel er både frivillig og student kan det være essensielt å trappe ned på tidsbruk under en eksamensperiode.

Å avklare dette på forhånd – og da eventuelt tilpasse bruk av tid underveis – kan være viktig for å holde på frivillige over tid.

Kultur kan være en sentral barriere for deltakelse. I Fafo-rapporten «Hverdagsintegrering i praksis», oppgir de spurte innvandrergruppene blant annet det at de ikke snakker godt nok norsk og ikke kjenner noen andre som deltar som barrierer for deltakelse i aktiviteter og frivillige organisasjoner.

Frivillighetsbarometeret viser at hovedgrunnen til at noen blir frivillig, er at de har blitt spurt av bekjente. Hvis man ikke kjenner folk som allerede er en del av frivilligheten, er det altså stor risiko for at man ikke blir spurt om å delta. Tallene viser også at 90 % av de som blir spurt om å være frivillig, allerede er aktive i en organisasjon, lag eller forening. Vi ender med andre ord opp med å spørre de som allerede er en del av fellesskapet, og vi spør innad i egen omgangskrets.

Dette kan skape – uten at vi nødvendigvis legger merke til det selv – en homogen gruppe der medlemmene, sett utenfra, ligner hverandre. Vi vet for eksempel at frivillig sektor ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen i Norge i dag. En konsekvens av manglende representasjon kan gjøre at dere fremstår som lite tilgjengelig for andre grupper og minoriteter. Som en del av arbeidet med mangfold, oppfordrer Frivillighet Norge lag, foreninger og organisasjoner til å skrive under på Mangfoldsplakaten.

En viktig del av kulturen er også hvilket språk vi bruker. Snakker vi fort? Bruker vi forkortelser og fornavn? Dette kan virke trivielt, men språket vi bruker er helt grunnleggende med tanke på inkludering. For eksempel la Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) om arbeidsspråket fra norsk til engelsk for å åpne opp for at internasjonale studenter også kunne bli frivillige i organisasjonen i 2016.

Gjennom å få med nye og folk som ikke nødvendigvis ligner oss selv, kan vi samtidig få med nye perspektiver, kunnskap, erfaringer og måter å gjøre ting på som kan være med på å videreutvikle organisasjonen.

Dette kan være å få med flere unge, eldre, flerkulturelle og folk som ikke har vært frivillige før. Det kan være å få med flere av et underrepresentert kjønn, folk med ulik funksjonsevne, religion eller livssyn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, livssituasjon eller sosioøkonomisk bakgrunn.

Tilgjengelighet spiller inn på flere punkter. Som nevnt under kultur, kan en lukket, homogen gruppe gjøre organisasjonen lite tilgjengelig. I tillegg kan sentrale spørsmål være: er det enkelt å komme i kontakt med dere? Og er dere fysisk tilgjengelig for alle?

For å i det hele tatt bli frivillig, aktivt medlem eller deltager hos dere, er det helt grunnleggende at man får kommunisert at man ønsker å delta. Likevel kan det noen ganger være vanskelig å nå igjennom. Noen ganger ligger det utdatert kontaktinformasjon på nettsider, eller man har ingen som har ansvar for å sjekke henvendelser i sosiale medier. I tillegg til å være vanskelig å få tak i, kan det også skape et inntrykk av dere som lag, forening eller organisasjon og en manglende interesse for å ta imot nye frivillige.

Når vi snakker om tilgjengelighet, er også den fysiske tilgjengeligheten viktig. Holder dere for eksempel til i lokaler som er tilgjengelig for rullestolbrukere? På Barrierefri fritid, som organiseres av Unge funksjonshemmede, finnes ressurser og informasjon om både fysisk tilgjengelighet, i tillegg til utforming og presentasjon av aktivitetstilbud for barn og unge. På barrierefrifritid.com, står det blant annet at «barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser deltar mindre i fritidsaktiviteter enn andre på sin alder, og mange opplever å møte utilgjengelige plattformer.»

Hvis dere ønsker å bli bedre til å tilrettelegge, kan dere fullføre Unge funksjonshemmedes kompetansehevingsprogram om funksjonsmangfold, kultur og fritid, og få Barrierefri fritids inkluderingsmerke. Les mer om det her.

For kunst- og kulturaktører har Norske Kulturarrangører utviklet Tilgjengelighetsmerket – en sertifisering for de med god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både for besøkende til arrangementet, og for muligheten til å bli frivillig.

Når det kommer til alder, kan det også være sentralt å ta stilling til om dere holder til i lokaler som er lett fremkommelige. Hvis barn og unge ønsker å delta hos dere - finnes det organisert transport? Eller muligheter for det? Og for de som er eldre og dårlige til beins: er det mulig å besøke dere eller stedet man skal være frivillig uten å måtte gå gjennom snø og is? I rapporten «Aldersvennlig frivillighet» kan du lese mer om hvordan vi sammen kan skape en frivillighet med plass til alle.

Når noen vurderer om de skal engasjere seg eller delta på aktiviteter, er et spørsmål man ofte stiller seg: «koster det noe?». Vi vet at sosioøkonomisk status er en sentral barriere for deltakelse.

Hos barn og unge, øker deltakelsen i fritidsaktiviteter i takt med foreldrenes sosioøkonomiske status: jo bedre økonomi, jo større sannsynlighet for at barna deltar på aktiviteter.

Et sentralt element her, er å opplyse om kostnader: koster det penger å delta hos dere? Må man være medlem for å bli frivillig? Får man kjøregodtgjørelse hvis man må bruke egen bil i ulike oppdrag? Eller legge ut for utstyr?

Og i så fall – hvilke støtteordninger finnes? Et gjentakende problem, er at hverken privatpersoner, organisasjoner, lag eller foreninger vet hvilke støtteordninger som finnes for å kompensere for utgifter. For støtteordninger som angår deltakelse i fritidsaktiviteter har Ungfritid.no utviklet en oversikt på stotte.ungfritid.no. På Frivillighetens dag 5. desember ble også tilskudd.no lansert av Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen. Her kan du få en oversikt over statlige tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner kan søke på.

For å bevare frivillige, aktive medlemmer eller deltagere, er ikke rekrutteringen ferdig i det øyeblikket interessen er meldt og kontaktinformasjonen hentet inn. Hvordan man blir tatt imot som ny er viktig for motivasjon – og i neste instans hvor lenge man ønsker å bli i en organisasjon, lag eller forening.

Et viktig første trinn, kan derfor være å følge opp vedkommende som har meldt interesse kort tid etter at interessen er meldt inn. Tar det for lang tid, kan engasjementet dø ut. For å få frivillige som er motivert fra start, pleier vi i Frivillig.no å anbefale å ta kontakt med de som har meldt interesse innen syv dager – og gjerne før.

Videre anbefaler vi å invitere til en første samtale for å bli kjent med den frivillige. Noen organisasjoner inviterer til det som ligner et jobbintervju, mens andre inviterer til uformelle gruppesamtaler med flere av gangen. Det vesentlige er å avklare forventninger – som både den frivillige har og dere som organisasjon – i tillegg til å kartlegge motivasjon, kapasitet og erfaring. Dette gjør det enklere å tilpasse oppgaver den frivillige. Kanskje var det ikke den oppgaven den frivillige meldte seg til, som passet best? Snakk med den frivillige, og finn den beste oppgaven for den personen, sammen, utfra motivasjon og interesser.

I slike samtaler kan det også være fint å gi en innføring til dere som organisasjon. Selv om det kan være selvsagt for de i organisasjonen, er ikke nødvendigvis måten dere er organisert på, og hva dere jobber for, innlysende for noen utenfor. Har dere kurs man må igjennom? Hvordan fungerer disse, når og hvor lenge varer de?

I tillegg er det en god idé å avklare hvem som har ansvar for å følge opp nye frivillige – også etter at det har gått litt tid. Noen lag og foreninger har for eksempel fadderordninger, der enkeltpersoner er ansvarlig for å følge opp nye. Når man har vært frivillig i noen måneder, er det for eksempel mulig å invitere til en oppfølgingssamtale. Kanskje er man klar for mer ansvar? Kanskje har man vokst fra oppgavene? Eller ser at det som var tenkt i utgangspunktet blir for mye.

Til slutt er et viktig punkt å inkludere i sosiale fellesskap. Hvilke aktiviteter gjør dere utover det frivillige engasjementet? Har dere spillkvelder? Går dere på tur sammen? Det kan virke grunnleggende, men et godt tips er å være ekstra oppmerksom på å gi en tydelig invitasjon til de nye.